Balansekonferansen – idrett, mangfold og inkludering. Gi plass og ta plass.

Konferansen ble åpnet av statssekretær i kultur- og likestillings-departementet Erlend Hanstveit. Idrett er viktig for samfunnet. Hanstveit hyllet idrettens betydning gjennom å løfte opp at nesten alle norske barn i løpet av sin oppvekst er en del av idretten. Rundt 75 % av de som starter på ungdomsskolen er innom organisert idrett. Idretten er viktig når man snakker om inkludering i samfunnet. Regjeringen ønsker å få frem gode støtteordninger og tilskuddsordninger som skal støtte og styrke idretten. Det er viktig for å sikre at lavinntektsfamilier ikke møter utstyrspress og fakturaer som begrenser aktivitetsdeltakelse. En annen utfordring Hanstveit løftet opp, var balanse i lederroller med tanke på kjønn og bakgrunn.

Rollemodellene er viktige
President i Norges Idrettsforbund Zaineb Al-Samarai, er en viktig person i den sammenheng. Idrettspresidenten holdt et spennende innlegg, hvor hun snakket om hennes vei inn i lederrolle i idretten og hvordan man konkret kan møte og inkludere barn og voksne på en god måte.

Al-Samarai tok opp utfordringen med at vi lever under en mannsdominert norsk-etnisk idrettsledelse. Hun påpekte at idretten er på vei, men at vi må øke tempoet. Et viktig fokusområde idretten skal jobbe med, er kjønns-balanse. Virkemiddelet vi må bruke, ifølge presidenten, er å få frem rolle-modeller. Kvinneidretten har ikke hatt gode rollemodeller. I oppveksten til
Al-Samarai var ikke kvinner løftet opp. Gjennom liten kommunikasjon rundt kvinnedeltakelse, skapte man fordommer om at kvinnene ikke var gode nok.

«Jeg var på Ekebergssletta, gikk rundt og så masse jenter med nummer 14 på ryggen (…). En jente driblet og var skikkelig god. Hun hadde nummer 14 på ryggen. Jeg tenkte for meg selv, hvorfor har dere gitt henne nummer 14, hun burde ha nummer 10? Ada Hegerberg har nr. 14. Jenta hadde faktisk nå en rollemodell som så ut som henne, en jente.»

Gi plass og forstå

Hver dag må idretten jobbe for at det brytes ned barrierer for deltakelse. Vi må sikre at flest mulig får muligheten til å ta på seg verv og roller, uansett kjønn og bakgrunn. Like muligheter er et sentralt område for NIF. Al-Samarai løfter også opp mangfoldsprosjekter i idretten. Blant annet er ordningen om omvendt mentorprogram et spennende konsept, hvor yngre personer med minoritetsbakgrunn er veiledere for voksne erfarne ledere.

Programmet har som hensikt å gi bedre forståelse og erfaring knyttet til mangfoldet som er i samfunnet. Mona Ibrahim Ahmed, som jobber som minoritetsrådgiver, fortsatte rundt dette temaet. Hun snakket om språkproblemer eller forståelser av hverandres situasjon, som viktige elementer for å ta ut deltakelsespotensialet som er i samfunnet. Det er miljøer som ikke får lov til å delta i idretten. En utfordring som kan forebygges gjennom forståelse, trygghet og det å få frem verdien og nytten av idrett. Rådet er klart: Bruk tillitspersoner som kan formidle dette på et språk alle forstår.

En åpenbaring

Innleggene på Balansekonferansen gav både forståelse, inspirasjon og motivasjon for å ta fatt på både utfordringer og muligheter som ligger foran oss. Konferansen ble avsluttet med en sofaprat hvor Christine O. Ullestad (daglig leder Askøy Håndballklubb), Erlend K. Hanstveit (Kultur- og likestillingsdepartementet), Stina Ihle Amankwah (Minotenk og Møhlenpris IL) og Zakaria Ali (spiller IL Kvernbit) deltok. Praten ble ledet av Elise Barsnes (NFF Hordaland) og Sandrino Birkeland (Idrettsrådet i Bergen), og ble en spennende samtale hvor man løftet opp støtteordninger, klubbtiltak og selvsagt det å høre og møte ungdommen for å forstå hva de ønsker og har behov for.

Fra teori til handling

Å løfte tematikken er viktig for å videreutvikle debatten og sammen se på mulige tiltak til både lag, klubb, krets/region og forbund. Like viktig er det å få frem og se hvilke støtteordninger og hjelpemidler det kan være i kommunene.

Gjennom konferansen fikk man både refleksjoner og konkrete tips til hvordan jobbe mot en bedre inkludering og et mer balansert mangfold. Det handler om tilrettelegging, verktøy og konkret arbeid klubb og kommune kan og bør gjøre.

Kommunen har kanskje en flyktningstjeneste som har ansvar for språkopplæring og opplæring av voksne. Som klubb, vil det være et godt hjelpemiddel å kontakte kommunen for å sjekke opp hvilke roller og systemer din kommune har for å hjelpe i inkluderingsarbeidet. Det kan også være nyttig å fortelle hvilke tilbud og muligheter din klubb har som kommunene kan utnytte. NAV, SLT-koordinatorer, frivillighetskoordinatorer er også system og roller som kan hjelpe i klubbhverdagen.

Oversikten over tilskuddsordninger kan være utfordrende. Her er det også sentralt å samspille med kommunene for å få hjelp og veiledning til hva man kan søke på og hvordan.

Tre tips til klubben

• Sikre at informasjonen er tilpasset miljøet i nærområde. Bruk personer i miljøene som kan hjelpe å tolke informasjonen ut.
• Kontakt din kommune for både å kartlegge tilskuddsordninger og støttefunksjoner.
• Samspill med naboklubber for å hjelpe hverandre i hverdagen.

Tre tips til laget

• Bygg forbilder med ulik bakgrunn.
• Utfordre foreldregruppen slik at man får et mangfoldig støtteapparat.
• Skap en kultur hvor man jobber aktivt med en god inkluderingsarena på tvers i klubben.

‍

Tekst: Helge Bjørke, NFF Hordaland

‍